Kristusveier

Ekstraside
 

Religion1) som menneskets "gjenforbindelse" med Gud - på veien med Jesus Kristus.

1) Ordet religion kommer fra det latinske re-ligio = gjenforbindelse, med Gud, som antar skikkelse i vårt indre. Kan fjernt sammenliknes med et hologram, det samme som skjer i stor målestokk.
  

Erkjennelse av de dypere problemene i menneskets liv.

Som for en helbredelse gjennom bønn ville også først og fremst Jesu spørsmål "Vil du bli frisk?" være grunnleggende for menneskets utvikling. (Joh. 5,6). Eller 'vet du hvilke ufullkommenheter du ennå har, som må helbredes før du kan utvikle deg videre på veien mot Gud?' En "rød tråd" kan finnes bak tilsynelatende veldig enkle hendelser, sjeldent religiøse. I barnets utvikling fra ungdom til voksen tilegnes stadig nye ferdigheter, mens imidlertid opprinnelige opplevelser ofte tilsløres. Senere kan mennesket forsøke å gjenvinne disse naturlige, tilslørte livsopplevelsene ved hjelp av hukommelsen og bønn. Samtidig beholdes de tilegnede ferdighetene, mens "skallet" i vesenet løsnes eller oppløses. Menneskets spaltning, som er oppstått gjennom sjelelig-åndelige eller ytre "brudd" i livet - på grunn av intellekt og naturlige drifter, og midt i dette et kun lite integrert midtpunkt i "hjertet" - kan dermed forenes igjen. Det kan påvises at "frukten fra kunnskapens tre" i paradismyten henviser til denne spaltningen - slik at overvinnelsen av negative ("djevelske") egenskaper bla. gjelder helbredelsen av denne spaltningen, og at utsagnet "Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket" beror på en dypere erkjennelse av omvendelsesmuligheten - Jesus i Matt. 18,1-3; Mk. 10,15; Luk. 18, 17. Her dreier det seg ikke bare om den barnlige uskyld, men om opprinnelige grunnlag i utviklingen som er direkte "arketypiske" 2), altså fastlagte grunnmønstre, en tapt del av menneskets "bruksanvisning". Denne veien kan føre langt ut over den nåværende, begrensede forstandsbevissthet.

2) Overvinnelsen av negative ("djevelske") egenskaper gjelder derfor bla. helbredelse av nevnte 'spaltning'.
"Arketypisk" er et begrep fra dybdepsykologien hos C.G. Jung osv., som oppleves i forskjellige skikkelser i grunnmønstrene for den menneskelige eksistens.

Det betyr ikke, at mennesket kan greie dette uten videre ved hjelp av egen kraft. Jesus tilbyr en reell vei og kraften eller nåden til å mestre den. Kristne sannhetssøkere, mystikere og alkymister har begitt seg inn på disse veiene mot fullkommenheten (sml. f.eks. Matt. 5,48, Joh. 10,34;...). Men også mange andre kristne har bevisst eller ubevisst gjort erfaringer i denne retningen. Dette er ikke avhengig av om de valgte en indre vei, eller om de heller omsatte troen sin på en mer sosial måte, eller om de forente begge deler i seg i betydningen av en "fullstendig kristendom", som vi kaller det. Å overvinne menneskets indre brudd har vært et sentralt emne i de forskjellige kulturer i årtusener, bestrebelsene hos taoistiske alkymister og forskjellige yoga-former vitner om dette 3).

3) Det indiske ordet yoga, ordrett = "lenke til" betyr også søken etter en gjenforening med det opprinnelige i alle ting, med det evige. Dette betyr ikke at slike andre veier måtte føre til det samme målet som den kristne.

"Gudsmennesket", eller Jesus Kristus som var sendt av Gud, den "nye Adam", personifiserer signalet om at nå kan menneskene gjenvinne sine tilslørte, opprinnelige egenskaper, og at tiden er inne for å bringe i balanse igjen de farlige forskruddhetene som har dannet seg i mellomtiden. Han kunne, til "hell" for jorden, forene tilknytningen til den opprinnelige kilden til meningen med livet - Gud - og menneskets høyt utviklede bevissthet, i seg selv. Han kunne overvinne degenerasjonens krefter. Selv om han var annerledes enn amndre mennesker, så var han likevel også det mennesket, som kunne fullføre det på denne måten. Gjennom dette kan menneskene lettere følge denne veien, - særlig dersom de gjør dette bevisst. Men selv for dem som ikke vet noenting om den historiske Jesus, er både hans liv og oppstandelse ikke uten virkning - på samme måte som f.eks. når dyr på en øy lærer noe nytt, vil dyr av den samme rasen på fjerntliggende øyer plutselig også utvikle denne ferdigheten raskere, siden de har et slags felles kraftfelt, slik z.B. R. Sheldrake oppdaget.

Menneskets indre tilknytning til Kristus og til Gud er først og fremst også mulig uten kirken som mellomledd, selv om et passende fellesskap med medkristne ofte er en hjelp. De motstridende teologiene som delte opp Kristi helhetlige vesen i en sjelesørger og en sosialreformator, er ikke lenger det ypperste av viten, selv om dette kunne hjelpe noen til å komme i gang, særlig hvis de kjenner flere teologier. Hvert enkelt menneske kan finne forbindelse med Kristus f.eks. "i det stille kammerset", men også på den åpne markedsplassen. Dette kan enten skje gjennom minnet om overleveringene av hans budskap (evangeliene). Men for den som imidlertid er åpen for at Kristus også kunne oppleves etter at han var død (likesom hvert menneske ifølge mange vitnesbyrd overlever døden som et bevisst individ - uten jordisk synlighet), kan Kristus også betraktes som virkende på jorden også i dag. Da blir det også mulig å få følelsen av at man ber "i hans navn", eller med ham som 'storebror', til Gud fader som omslutter alle. (sml. Joh. 15,16; Matt. 6, 7-15; Matt. 18,19-20). F.eks.
 

Gud, min opprinnelse, min hjelp og mitt håp!
Sammen med Jesus Kristus takker jeg Deg for alt som kommer fra Deg,
Tilgi meg det som har fjernet meg fra Deg,
Jeg ber om at jeg gjennom denne stillheten skal bli skapende gjennom Din ånd ***;
løft meg opp på Din vei.

*) den som har behov for det, kan også innbefatte Maria. Da vil både de mannlige og de kvinnelige egenskapene løftes opp.
**) Videre kan hver følelse som ble opplevd som negativ 1. tas opp og betraktes inngående (f.eks. engstelse, hatefullhet, likegyldighet og hovmod, overdreven tvil ...eller et problem, alt som oppsto i tankene eller gjennom ord, sml. f.eks. Matt. 5,22). 2. å vente rolig en liten stund istedenfor å gruble for dypt for å bli mest mulig klar over hva det hele handler om. 3. overgi denne likefrem legemlig merkbare ballasten i bønn til Gud (det er dessuten mulig å overgi hele den videre livsveien til Gud eller Kristus) 4. vente rolig til dette ev. merkes eller det dukker opp en følelse av lettelse – eller det opptrer et "svar" i bevisstheten.
***) I stillheten kan dagens begivenheter 'komme til ro' slik at en bearbeidelse eller bønnen blir lettere tilgjengelig. Deretter er det igjen mer åpenhet for nye ting.


Etikkens betydning på denne veien.

Et nivå på veien er "kjærlighet til Gud" som står over alt "og du skal elske din neste som deg selv" (Matt.19,19), altså også seg selv. Å elske seg selv kan også være en del av bestrebelsene, å erkjenne sin oppgave i omgivelsene. Kjærligheten kan skape forbindelse til Kristus, fordi det er hans hovedegenskap, forbundet med visdom. Også de gode gjerningers vei i Kristi mening gir gjennom de indre og ytre virkningene den kristne veien mer forståelig. Jesus har beholdt de anlagte grunnreglene, for hva mennesket "sår, skal det (vanligvis) også høste" (Gal. 6,7), men han har lagt ansvaret sterkere inn i den enkelte, istedenfor å fremheve den ytre loven. Dermed kan det oppleves at det finnes noe i menneskets egne indre - selv om dette kanskje bare føles som samvittighet - som står i samklang med Kristus og som skjer som en slags indre "ny fødsel" (Joh. 3). Dvs. at i tidens løp kommer mennesket som helhet stadig bedre i samklang med Ånden, slik Kristus viste. Dette utgangpunktet i det indre kan oppleves i hjertet eller sjelen, opplevelsene er individuelt forskjellige. Uansett hvordan den enkelte opplever Kristus eller de kreftene som er forbundet med ham - så er det meningsfylt å kalle seg selv til bevissthet så ofte som mulig, noe som kanskje individuelt er kjent gjennom Kristus allerede, slik at en mer direkte kontakt kan bygges på dette - også dersom det ikke kan fastslås noen voldsomme virkninger med en gang.

Med den kraften som dermed danner seg som nådegave i menneskets indre kan den universelle helbredelseskraften forbindes stadig nærmere til den "ytre" Kristus eller Gud. Også her kan opplevelsesmåten være svært individuell, men i dette tilfellet vil den bli svært tydelig, også for omgivelsene. Mens slike yttertilfeller hittil kun hadde skjedd for et fåtall, som dermed gjaldt som "mystikere", "hellige" osv., kan slike opplevelser i økende grad også skje for enklere mennesker i vår "apokalyptiske" tid - selv om dette ikke alltid gjenkjennes som dette, derfor må dette nevnes her. Denne universelle virkningen "utenfra" kan enten bli tatt opp, eller den kan prelle av på en smertefull måte på en barriere hos vedkommende, dersom det ikke er utfoldet seg noe beslektet i det indre - slik at det i dette tilfellet kan oppleves som en "avsagt dom".
 

Led meg, slik at jeg ikke skader andre på deres vei til Deg,
Før meg, slik at jeg kan hjelpe andre i Din ånd,
beskytt meg på min vei, *
hjelp meg til større samklang med Din kjærlighet.

*) Her kan andre trekkes inn.


En beslektet utvikling i kulturene siden urtiden, i store trekk.

I likhet med utviklingstrinnene fra barn til voksent menneske (s.o.) gjennomgikk også de menneskelige kulturene liknende bevissthetsfaser. Disse førte på den ene siden til nye ferdigheter (en friere vilje, følelse og tanke), men førte på den andre siden til en utvisking av den opprinnelige fortroligheten med hele "skapelsen", og dermed oppsto det problemer. (Sml. f.eks. Jean Gebser, "Ursprung und Gegenwart" (tysk, Opprinnelse og nåtid): etter tur arkaisk, magisk, mytisk, forstandsbevissthet, utover dette kan det utvikle seg en sterkere integrert bevissthet, som f.eks. kan kalles fornuftsbevissthet.) Også fremtredende forbilder har medvirket til at enkelte utviklingstrinn, som kun var små spirer, også kunne utvikle seg til store, i det minste i kulturelt utslagsgivende utstrekning. Dette skjedde til tross for all motstand, men nettopp, som nevnt, ofte med store tap. I den nyere tid er det allerede synlig at menneskeheten og dens folkegrupper osv. står foran den skjebneaktige utfordringen å foreta mindre og større "kvantehopp" eller evolusjonstrinn, dersom de vil overleve 4). Disse ble anlagt for ca. 2000 år siden gjennom Kristus. Dette må ikke lenger skje på bekostning av tilegnede ferdigheter, som forstanden. Når tilstrekkelig mange enkeltpersoner utvikler en stadig mer enhetlig fornuftighetsbevissthet, forbinder seg på nytt med sitt guddommelige opphav 1), kan veddeløpet med de apokalyptiske katastrofene ennå vinnes med hjelp fra "oven". Til dette hører også en forbindelse til ytre aktivitetsbevegelser, som fredsbevegelsen osv., - alle godvillige har sin "nødvendige" plass i dette "spillet". Mange mennesker - på tvers av etablerte religiøse retninger - søker åpenbart etter dette, de går fremst på vei mot fremtiden og hjelper til med å bearbeide fortiden, selv om det fremdeles hersker mye "middelmådig". Det er spørsmålet om hønen eller egget, om det er den ytre "redningen" som er målet eller om målet er menneskets eksistensielle fremskritt i bevissthet og væren. Tidligere verdiskalaer må nødvendigvis endres, fordi mennesket nemlig kan forestille seg temmelig nøyaktig, hvor det ville føre hen, dersom sivilisasjonens tidligere, foreldede programmer ville fortsette. Slik alle er del av et hele, går også hver gjerning inn i helet.

4) Det pessimistiske synet i Herbert Gruhls siste bok "Himmelfahrt ins Nichts" (tysk, Himmelfart i intet) kan dessverre ikke istemmes, fordi en utviklings- eller kraftkilde som han har oversett, kan skimtes - som likevel kun fremstiller en sjanse: Gud.

Inspirer menneskene, slik at de lar beslutninger om liv og død bli i Dine hender *;
Hjelp de som arbeider for Din skapelse,
Før denne verden til gjennombrudd til Din lovede nye tid.**

*) Her kan også enkeltheter trekkes inn eller bearbeides til slutt i en meditativ betraktning, som å 'gjøre ende på den evige eskalasjonen av vold og motvold', 'å frata volden et av dens grunnlag gjennom problemløsninger', 'føre en fredelig dialog mellom velmenende tilhengere i forskjellige religioner', ... . 
**) Lukas 11:2, 21:31. Åpenbaring 11:16. Gud kan dele ut den kjærlighet som blir gitt Ham.

 

Det forestår altså en "vending" til Gud i det små og det store.

Det kommer ikke først og fremst an på "trosforestillinger", altså menneskenes tanker om religion, men på den levde forbindelsen med Gud.

Joh. 16,12-13: Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.
Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme.

 

Tilbake til startsiden http://www.ways-of-christ.com/nb/
Andre emner og hovedtekst

Veier til Jesus Kristus, hans bidrag til utviklingen av bevisstheten, menneskeheten og jorden:  en uavhengig informasjonsside, med nye synspunkter fra mange  forsknings- og erfaringsområder, med praktiske henvisninger for den personlige utvikling.