Kristusveier

En uavhengig informasjonsside
med synspunkter fra mange forsknings-
og erfaringsområder.

 

Metodiske*** anvisninger til kristen meditasjonspraksis:

Våre tekster ble delvis skrevet ved hjelp av meditative betraktninger over bibeltekstene. Derfor er de, i tillegg til det rent informative innholdet, også skrevet spesielt som utgangspunkt for meditasjon over evangeliene.

De 37 kapitlene i hovedteksten følger trinnene i evangeliene og i Johannes åpenbaring. Det anbefales å arbeide med dem i denne rekkefølgen, ved hjelp av bla. Johannesevangeliet og åpenbaringen.
Bibelstudier, dvs. lesing av tekster og arbeide språklig med dem i sammenheng, er kun en metode. I løpet av studiet kan kapitlene i teksten og ikke minst Gud fremme en dypere forståelse.

Nettstedet består av en lengre, gjennomgående tekst, der kapitlene er lette å hente frem via lenkene. For et grundigere studium  anbefales det å skrive teksten ut: alt etter hvordan nettleseren og skriveren er innstilt, er det ca. 120 sider.*
Den som er mer interessert i en helhetlig arbeidsmetode utover selve lesingen - også med hensyn til forsømte deler av sjelen - kan lese et tilsvarende kapittel, f.eks. Johannesevangeliet, etter at et kapittel er studert, og meditere over dets konsentrerte betraktninger. (Johannes og disiplene hans befattet seg særlig med hendelsenes dypere åndelige betydning.)

Mer utførlig om meditasjonspraksis.

Til dette finnes det mange muligheter, først og fremst må man ha forutsetningene, som for all annen meditasjon: den egne oppmerksomheten må være tilstrekkelig løst fra aktuelle avledninger og nedstemtheter eller problemer gjennom en innledende egen bevisstgjøring om disse tingene eller gjennom en samtale med noen osv., slik at en åndelig åpenhet er gjenopprettet. Heller ikke bør verken tretthet, sult eller aktuelle virkninger fra alkohol, tobakk osv. foreligge. Videre bør ikke noen telefon osv. kunne forstyrre under meditasjonen. Plassen bør føles behagelig, altså f.eks. ikke ved siden av strålestressfremkallende apparater (se lenker: Bygningsbiologi). Den øvede kan muligens konsentrere seg om en travel markedsplass, men i begynnelsen er det sikkert formålstjenlig å ta hensyn til slike anvisninger. For en slik evangelisk meditasjon ble tidligere teksten ofte langsomt sagt frem med øynene lukket (f.eks. rosenkorsere**). For å unngå at oppmerksomheten ikke skulle følge ordene, men innholdet, ble teksten lært utenat på forhånd. Det fantes også en variant, hvor teksten ble ledsaget av eurytmiske bevegelser. Det finnes også den muligheten, hvor teksten leses, og deretter la den virke inn på seg med øynene lukket. Samtidig skal ikke tanken være aktiv, ihvertfall begynner den egentlige meditative fasen først etter tanken. Dersom tanken løper videre, skal den kun kort "ses" på, istedenfor å gå videre på den. Dette gjelder også når det dukker opp tanker som tilsynelatende eller faktisk ikke har noe med meditasjonen å gjøre. (Hvis tankene dreier seg om ytre gjøremål, kan de f.eks. skrives ned, utsettes aktivt, slik at ånden er fri for dem igjen. Viktige hendelser under meditasjonen bør hvis mulig skrives ned etterpå, slik blir det enklere å følge med i den egne utviklingen. Anskuelsen kan føre til en større fordypning i bevisstheten, som ikke nødvendigvis inntreffer (kontemplasjon, meditasjon).
I tillegg kan det være nyttig å ha en notisblokk for hånden ved oppvåkningen for å skrive ned stikkord. Dette hjelper på den ene siden overhodet å huske drømmer, på den andre siden blir det enklere å forfølge drømmenes utvikling ved hjelp av slike notater. Hvis drømmesymboler nedskrives om dagen, hjelper dette til å forsterke en åpning enda bedre. Det kan vise seg mer og mer, at ikke alle drømmer kan forklares gjennom dagens opplevelser og deres psykiske bearbeidelse, men at det her finner sted noe som er like viktig som dagen.
Dette er ikke noe okkult ritual, men det dreier seg ganske enkelt om at sjelen får tid til å åpne seg for innhold eller for Gud, istedenfor at innholdet kun står til rådighet for intellektet - hvilket ikke er ille, men som slett ikke er nok for å kunne nå forståelsen. Med tiden kan alle nivåene i mennesket, også viljen, ja til og med kroppen, bli berørt og forvandles. Først når det f.eks. viser seg nye erkjennelser eller tilsvarende symbolbilder under meditasjonen, eller drømmer som er tilknyttet til dette eller utviklinger i livet, er en begynnelse av det som i dette kapitlet kan etterleves, i det minste ankommet i det indre. Deretter kan man gå videre, særlig dersom behovet er der. Det kan være nødvendig å arbeide med et kapittel i en uke, eller helst en hel måned. Derimot er det ikke nødvendig å arbeide seg 100% gjennom innholdet, for disse trinnene er ikke lenger helt avgrenset fra hverandre. Gud gir et menneske en oppleve når Han vil det, en "stjernestund" kan høyst forberedes gjennom meditasjon, men kan ikke tvinges frem. Likevel kan ingen teologi osv. alene erstatte en slik indre praksis som kan føre til reell forståelse istedenfor til en grå teori
Men uavhengig av mulighetene i forbindelse med en meditasjon finnes det like mange veier til målet som det finnes mennesker.

Andre meditasjonsformer i kristen sammenheng.

Mens en slik meditasjonsform med spesifikt kristent innhold som nevnes over i dag dessverre sjelden tilbys innenfor kirken, blir det derimot tilbudt desto flere andre meditasjonsformer i spesielle kirkelige forsamlingshus osv. For menneskene søker med rette etter erfaringer. Det er bare det, at gjennom århundrene har kirkene forkastet sin egen åndelige og dermed også meditative tradisjon og må først prøve å opparbeide den igjen. Derfor begynte de først å innføre f.eks. buddhistiske meditasjonsformer (som Zen, en enkel stillemeditasjon), og å forbinde dem med et kristent eller nøytralt innhold. Eller det blir brakt bilder*, malerier eller enkelte bibelsitater eller utsagn fra kristne mystikere inn i stillheten. En praksis som ennå holdes i hevd av gresk-ortodokse munker på fjellet Athos er å gjenta "kyrie eleison" (Herre forbarme Deg), som nevnes i vår hovedtekst i kapitlet "Stillheten i ørkenen". Også sanger kan anta en ettertenksom, meditativ karakter. Det aller enkleste kunne være det mest effektive: hvis kirkene ville gi et godt eksempel idet stillheten ble innført som element i gudstjenestene igjen, f.eks. før bønnen, under bønnen og etter bønnen – ventende under behov for et „svar" - etter prekenen, under sjelesorg osv., ville dette meditative elementet ikke være noe isolert, men en egen verdi som umiddelbart kunne oppleves i sin sammenheng. Utover slike forberedelser for Guds virke kan i grunnen alt liv anta en meditativ karakter - noe som i vår hektiske tid er blitt svært vanskelig. Det ville uansett være fullstendig absurd, og ville vitne om vesentlig mangel på kunnskaper, udifferensiert å anse all meditasjon som "ukristelig", kun fordi mange av de meditasjonsformene som ikkekristne grupper har praktisert, er mer kjente enn de kristne.

Selv de som på grunn av sin søken etter indre erfaringer har begitt seg inn på den farlige og unyttige veien som heter stoffmisbruk, kunne finne frem til en tilfredsstillende erfaringsverden ved å meditere istedenfor.

*... Et konsentrert studie av tekster i papirform unngår de følgene som uavhengige forskere tillegger Internettkonsumet og "multitasking" (= samtidig oppfølging av flere oppgaver).

** For eksempel i den kristne Rosenkreuz-skolen "Universitas Esoterica" i Berlin (Wolfgang Wegener), som besto til 1984.

*** En (dypere) forståelse av disse sidene forutsetter at det tas hensyn til deres selvsagthet samt tilsvarende tilleggsmetoder som brukes (s.o.). En slik tilnærming til studiet av tekstene blir av andre sett på som en generell veiledning til seriøst arbeid ("principle of charity", Donald Davidson, "On the Very Idea of having a Conceptual Scheme", i "Proceedings and Adresses of the American Philosophical Association", vol.47, 1973-1974, s. 19.)

.

Tilbake til startsiden http://www.ways-of-christ.com/nb/

Veier til Jesus Kristus, hans bidrag til utviklingen av bevisstheten, menneskeheten og jorden:  en uavhengig informasjonsside, med nye synspunkter fra mange  forsknings- og erfaringsområder, med praktiske henvisninger for den personlige utvikling.